Klyngearbeidet utgjør en forskjell
Årets første eiermøte i iKuben var både et tilbakeblikk og å se opp og fram. Evalueringen gjort av Menon Economics viste at klyngearbeidet virker, og for 2020-2022 har iKuben ny visjon!
40 personer fra de 60 deltagerbedriftene deltok på eiermøtet i iKuben den 12. februar. Etter en innledning med hyggelig prat og pizza var det blant annet duket for gjennomgang av målene for 2020 og evaluering av fjoråret.
Ambisjoner på deltagernes vegne
Daglig leder Hilde Aspås presenterte iKubens strategi for 2020-2022 med handlingsplan for 2020.
– Vi har satt oss ambisiøse resultatmål for neste år der fokuset er på økt bærekraftig eksport og klimanøytrale bedrifter, fortalte Aspås.
Ny visjon, hovedmål og tiltak
– Jobben vår er å ha store ambisjoner på vegne av deltagerbedriftene, sier daglig leder i iKuben, Hilde Aspås.
For 2020 har iKuben ny visjon, nemlig «Globale vinnere gjennom rask omstilling». Hovedmålet er økt bærekraftig eksport, og iKubens formål er å styrke klyngebedriftenes konkurransekraft og innovasjonsevne i globale marked ved å fokusere på digitalisering, bærekraft og forretningsmodeller. I forbindelse med arbeidet med visjon og mål har iKuben valgt ut disse fem fokusområdene: nye eksportbedrifter, klimanøytrale bedrifter, kompetanseheving, forskning og innovasjon samt klyngeutvikling og attraktivitet.
“Ny visjon: Globale vinnere gjennom rask omstilling”
– Jobben vår er å ha store ambisjoner på vegne av deltagerbedriftene og å henge med på vegne av dere. Derfor er det viktig at alle bedrifter deltar i ett eller annet kompetansehevingsprosjekt i løpet av et år, sa Aspås.
Evaluering av klyngearbeidet i 2019
For å få et tydelig svar på hvilken effekt iKuben har, er det gjort en evaluering som tar for seg tiltak og resultatmål med resultatoppnåelse, deltagernes nytte av klyngen og økonomisk prestasjon.
Menon Economics har gjennomført resultat- og effektmålingen, og under eiermøtet presenterte seniorøkonom Anders Helseth resultatene fra undersøkelsen.
Svært god på resultatoppnåelse
Når det gjelder tiltak og resultatmål med resultatoppnåelse, er fasiten svært god. I 2019 har klyngedeltagerne nådd målene på tre av fire områder, og var nær ved å nå målet på det fjerde.
1: Forskning og utdanning: alle mål utenom maskinlæring nådd.
Klyngebedriftene har etablert flere utviklingsprosjekter enn hva som var målet, og det samme gjelder antall FoU-prosjekter med forskningspartner. Når det gjelder maskinlæring var ambisjonen at 20 bedrifter skulle bruke det i sin forretningsmodell. Resultatet ble noen færre: 16.
2: Nasjonal innovasjonslab: alle mål nådd
ProtoMore Innovasjonslab blir brukt av bedrifter og miljøer i hele Norge. Ambisjonene om bruk av laben er store, og resultatene er langt bedre. F. eks bruker 46 av deltakerne Innovasjonslaben, mens målet var 25.
3: Nye forretningsmodeller: alle mål nådd
Å ta i bruk nye forretningsmodeller kan være nødvendig for fortsatt drift. 70 % av klyngevirksomhetene introduserte nye eller vesentlig forbedrede produkter/tjenester i 2019. Seks av ti har introdusert nye eller vesentlig forbedrede prosesser i 2019, og nærmere 40 % av klyngevirksomhetene benyttet nye forretningsmodeller.
4: Klyngeutvikling og attraktivitet: alle mål nådd
I 2019 meldte 16 bedrifter seg inn i iKuben, og dette var seks flere enn målet. Også når det gjelder nyetableringer var resultatene bedre en målene: 7 nye etablerte bedrifter.
God nytte av å delta
Til spørsmålet om deltagernes nytte av iKuben, viser det seg at antall timer brukt i klyngen korrelerer positivt med både opplevd nytte og resultatoppnåelse, og at resultatene alt i alt er svært gode.
Økonomiske prestasjoner
Når det gjelder de økonomiske prestasjonene viser det seg at iKuben-bedriftene er mer produktive (produktivitet = verdiskaping per sysselsatt) enn den gjennomsnittlige bedriften i norsk næringsliv, men her er det stor variasjon i produktiviteten mellom ulike næringer.
Vi ser at klyngearbeidet har effekt
Daglig leder i iKuben Hilde Aspås mener resultatene fra Menon-undersøkelsen er en bekreftelse på at klyngen utgjør en forskjell, og at det jobbes riktig opp mot deltagerbedriftene.
– Det er veldig kjekt å se at bedriftene har stor effekt av klyngearbeidet. Det har bidratt til ny kunnskap og kompetanse som for mange bedrifter har vært utslagsgivende for innovasjon og forretningsutvikling - som bedriftene selv vurderer til å gi stor økonomisk gevinst i årene framover. Vi opplever stor oppslutning om klyngearbeidet, og vi er sikre på at vi jobber med de riktige tingene for å sikre bærekraftig næringsutvikling, sier Aspås.
Hva sier deltagerne?
– Undersøkelsen viser at det er de som bruker mest tid til klyngearbeidet som har mest effekt, og det rimer bra, sier Thomas Vekve ved Brunvoll AS.
Funnene stemmer bra
Thomas Vekve leder utviklingsavdelingen ved Brunvoll AS. Han synes ikke det var store overraskelser i evalueringen som Menon presenterte.
– Undersøkelsen viser at det er de som bruker mest tid til klyngearbeidet som har mest effekt, og det rimer bra. Vi har satt av mye tid til å delta i aktiviteter i regi av iKuben. Vi har vært med i veldig mange grupper, har deltatt på mange kurs og har folk i Tenketanken. At det blir endring fra arbeidsgrupper til flere fagforum synes jeg er bra, sier Vekve.
Tydelig at det har verdi
Odd Tore Finnøy i Salmon Evolution mener undersøkelsen gir verdifull innsikt.
– Selv om vi ikke kan tolke alt mulig, gir dette informasjon som er nyttig både til strategiarbeidet i iKuben og til virkemiddelapparatet. Vi har eiermøter tre ganger i året, og vi har noen her i dag som har reist i tre timer. Det i seg selv er en viktig indikasjon på at dette er verdifullt, mener Finnøy.
Mari Klokk Leite, Norodd Dyrhovden, Verner Larsen, Odd Tore Finnøy, Lage Lyche og Thomas Vekve er fornøyd, men ikke overrasket over funnene i evalueringen som er gjennomført av Menon Economics.
Klyngerådgiveren fornøyd
Mari Klokk Leite er klyngerådgiver i Innovasjon Norge og observatør i styret i iKuben. Under møtet presenterte hun Innovasjon Norges strategier for 2020-2025, der bærekraftig vekst og eksport er en prioritering. Hun synes både evalueringen av 2019 og iKubens mål for 2020 lover bra.
– Vi setter sterkere fokus på vekst og bærekraft i de vurderingene vi gjør når vi skal finansiere selskap. Det er derfor veldig positivt at iKuben har målsetting om forsterket fokus på internasjonalisering, sier Klokk Leite.
Nyttig å treffe andre typer virksomheter
Søre Sunnmøre var godt representert under eiermøtet, med deltagere fra både Høgskolen i Volda, Tussa IKT og Ulstein kommune.
– Vi er helt ny i iKuben, og har med to personer i Tenketank for toppledere. Vi tror det er ekstremt nyttig for oss å snakke med andre typer virksomheter og ikke bare kommuner, sier kommunedirektør i Ulstein kommune, Verner Larsen
– Vi trenger å møte andre og høre om andre forretningsmodeller. Så treffer vi gamle kjente også, og begynner å snakke på andre måter, sier Larsen og nikker til Norodd Dyrhovden i Tussa IKT.
– Det er mye entusiasme her, mener Larsen.
– Vi tror det er ekstremt nyttig for oss å snakke med andre typer virksomheter og ikke bare kommuner, sier kommunedirektør i Ulstein kommune, Verner Larsen
Digitalisering og maskinlæring
– Vi har vært med noen år, og entusiasmen som Verner snakker om opplever vi også. Vi har prøvd å være aktiv, og det er nøkkelen til å ha suksess. Den tverrfaglige biten er veldig interessant. Vi er med i arbeidsgruppene. Det er digitalisering på alle felt, og maskinlæring er interessant. Det er nyttig å høre hvordan ulike bransjer tenker rundt disse tingene, sier Dyrhovden.
Han forteller at Tussa IKT også deltar i Tenketank for toppledere.
– Tenketanken gjør noe med oss. Det er først gjennom å oppleve andres kultur at man lærer sin egen å kjenne. Det er nyttig, sier Dyrhovden.
Krevende og givende
Daglig leder i Møreforsking, Lage Lyche forteller at de opplever god effekt av å delta i iKuben.
– Hilde (Aspås) krever mye av oss, og det er bra. Jon (Halfdanarson) har deltatt i Tenketank for unge, og det har fungert veldig bra. Han har hentet kunnskap som han har tatt med tilbake, og han har blomstret opp. iKuben gir oss muligheter og er bra for oss. Vi har engasjert oss mest i logistikkgruppen, og vi kunne sikkert koblet oss sterkere på de andre gruppene også, sier Lyche.
Hva sier støttespillerne?
GassROR IKS, Sparebanken Møre, SpareBank1 SMN og Møre og Romsdal fylkeskommune har støttet iKuben økonomisk over mange år.
–Et av våre viktigste tilskudd
Arnt Sommerlund, daglig leder GassROR IKS, er imponert over resultatene som ble presentert under eiermøtet.
–Ikke overraskende
Kolbjørn Heggdal, banksjef næringsliv Nordmøre og Romsdal i Sparebanken Møre, er ikke overrasket over resultatene fra Menon-evalueringen.
– Det som skjer i iKuben angående forretningsmodeller, støtte til å nå bærekraftsmål og ulike workshops der man møter folk fra andre bransjer etc. er positivt. At iKuben oppleves å ha verdi ser vi også når det gjelder antall som er med. Det er få som går ut, mens flere kommer til. Vi er også deltager og opplever dette selv. Vi møter mange kompetente personer og synes det er dyktig ledelse av klyngen, sier Heggdal.
– iKuben setter spor og er en muskel på nordvestlandet som er kjent både i inn- og utland. Det er det utrolig spennende å være med på, mener Kolbjørn Heggdal, banksjef næringsliv Nordmøre og Romsdal i Sparebanken Møre.
Han synes det er spennende at iKuben er spisset på et høyt nivå.
– Vi er en sparebank og skal bruke penger fra fellespotten til utvikling. Og det gjør vi gjennom dette. iKuben setter spor og er en muskel på nordvestlandet som er kjent både i inn- og utland. Det er det utrolig spennende å være med på, mener Heggdal.
Karin Norli, banksjef Næringsliv Nordmøre og Romsdal i SpareBank1 SMN (t.v) forteller at de har hatt troa på iKuben og at resultatene fra Menon-undersøkelsen er en bekreftelse på at iKuben har en effekt.
–Bedriftene i regionen må utvikle seg
SpareBank1 SMN har vært med og støttet iKuben siden den var en ide på skrivebordet.
– Vi har hatt troa på dette, og resultatene fra Menon-undersøkelsen er en bekreftelse på at iKuben har en effekt. Det har jo tidligere resultater også vist, sier Karin Norli, banksjef Næringsliv Nordmøre og Romsdal i SpareBank1 SMN.
– Vi ser at svarene varierer litt avhengig av involveringen, og det er jo helt naturlig. Men omtrent 100 % svarer at det de har deltatt på av aktiviteter er bra, og at de har lært noe nytt. Og da har vi fått til noe. Vi er nemlig avhengig av at bedriftene i regionen utvikler seg, og iKuben representerer noe positivt i så måte. Det dannes et nettverk som ikke ville vært der ellers, og det blir en kultur for åpenhet. For å få diskusjon må det være nok åpenhet til at bedriftene forteller om hva de strever med. Det er også veldig interessant at klyngen er tverrfaglig - det er fruktbart å samarbeide på tvers, sier banksjefen og legger til at statusen som NCE er viktig.
– Med NCE-status har iKuben en landsdekkende rolle, og det har en kjempefin effekt for hele vår region, mener Norli.
– At klyngebedriftene selv styrer og avgjør hva de skal konsentrere seg om, er engasjert og opplever at de har nytte, synes vi er veldig bra, sier Bergljot Landstad, leder i regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune (foto: Terje Aamodt).
–Vi ønsker nytteverdi
Møre og Romsdal fylkeskommune har også støttet iKuben helt siden 2012.
– At bedriftene har nytte av dette er jo målet med at vi er med. Og det ser vi her, ved at bedriftene forteller at de får ny kunnskap, setter i gang nye forskningsprosjekt, tar i bruk metodikk etc. At klyngebedriftene selv styrer og avgjør hva de skal konsentrere seg om, er engasjert og opplever at de har nytte, synes vi er veldig bra, sier Bergljot Landstad, leder i regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Hun mener det er et pluss at iKuben har en nasjonal rolle.
– Gjennom at iKuben har blitt NCE, har den en rolle der metodikken i stor grad blir brukt av andre. Det er viktig at vi bygger opp sterke miljø som er bra både for regionen og nasjonalt, sier Landstad.