Maritech og Møreforsking forsker på kunstig intelligens for forbedret fish trading

Kan kunstig intelligens revolusjonere fiskematindustrien? Oddvar Husby, lead data scientist i Maritech.

Kan algoritmer og kunstig intelligens bidra til å effektivisere beslutninger for planlegging og omsetning av fisk? Maritech og Møreforsking fikk millioner for å forske på det.

Publisert 31. mai 2021

Fish trading er et krevende fag. Kunder har ulike krav til størrelse, sertifiseringer, fiskeslag og leveringstidspunkter. Noen kunder er fleksible, andre vil ha akkurat det de bestilte. Uforutsette ting dukker stadig opp når transport, holdbarhet og sesong skal klaffe.

Dette er problemstillingen: Fish traderne har oversikt over fisk som skal inn til slakting og pakking kommende uke og oversikt over ordre og bestillinger. De må omsette mest mulig på en slik måte at kundene får det de helst vil ha.

Lerøy Sjømat, for eksempel, har flere anlegg langs kysten. Disse slakter både laks og ørret. De har prognoser over 3 ulike kvaliteter, 9 størrelsesklasser, fiskehelse og -sykdom med ulik grad av aksept hos kunder og ulike sertifiseringsordninger. Hvordan legge kabalen på best mulig måte?

– Å omsette fisk er i dag i stor grad basert på hver enkelt traders kunnskap og nettverk, regneark og i noen tilfeller nærmest intuisjon og magefølelse. Fish tradere må ta hensyn til mange faktorer og disse faktorene kan endre seg raskt, sier Oddvar Husby, vice president for Data Science i Maritech.

– Kundene våre etterspør en bedre løsning for å kunne planlegge og forhandle fersk fisk, og algoritmer og kunstig intelligens åpner for nye muligheter.

Kunstig intelligens støtter menneskelige avgjørelser

Forskningsprosjektet Fish tra op (Fish Trading Optimization) er et samarbeid mellom programvareselskapet Maritech og Møreforsking, begge deltagervirksomheter i NCE iKuben. Med støtte fra forskningsrådet utvikler de nå en algoritme som snart er klar for å beta-testes hos kundene.

Kunstig intelligens kan støtte beslutninger ved å strukturere menneskelig innsikt og kunnskap.

Lykkes forskningsprosjektet kan effektiviseringen gi mindre svinn og økt inntjening. Flere bransjer har samme utfordringer, så algoritmen har potensiale til å brukes i andre sektorer.

Små prosenter, store utslag

For Maritech er dette en viktig satsing.

– Hvis vi kan øke marginer med ett prosentpoeng, så kan det utgjøre nærmere 100 millioner kroner tjent. Klarer vi å kutte logstikkostnader med 0,1 kroner pr kilo snakker vi en besparelse på ca 100 millioner kroner, sier Husby.

Han viser til stort potensiale i Norge og internasjonalt.

46 % i Kina kjøper ofte sjømat via nett. Kun 2 % i Norge gjør det samme. 28 % av matvarehandling skjer via nett. Høyest vekst ser vi i Asia, Afrika og Midt-Østen. 67 % av firma rapporterer at inntjeningen økte ved å benytte kunstig intelligens til optimalisering av varetelling, prisstrategi, kundeanalyse og planlegging av salg- og etterspørsel.

Prosjektet ser nærmere på muligheter for å minimere kostnader ved å

ta kontroll over produksjon og logistikk
digitalisere og automatisere manuelle arbeidsprosesser
finne nye salgskanaler, til nye kunder

– Det som ofte er problemet er detaljenivået, og få god nok oversikt til å foreslå en god løsning på kort tid. Potensiell tidsbesparing kan gi veldig store besparelser.

Støtte fra Forskningsrådet

Forskingsrådet står for risikovillig kapital. Det er stor grad av usikkerhet og nybrottsarbeid og akkurat derfor er forskningsrådet villige til å støtte dette prosjektet. Møreforsking utvikler og tester ut metoder, ikke ferdige produkt - det er det næringsaktørene som står for.

– Kunstig intelligens er en god match for sjømattrading. Næringen har en høy grad av kompleksitet, hurtighet er essensielt og forsyningen er usikker. I tillegg er er dataunderlaget brukt i for liten grad, og mennesker overvurderer ofte egen evne til å treffe optimale beslutninger, avslutter Husby.