Professor Arild Aspelund innleder om sirkulære business caser for interesserte tilhørere innen maritim næring.

Sammendrag

Nytt FoUi-prosjekt for sirkulærøkonomi i praksis i maritim næring er i gang.
NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Handelshøyskolen BI og NTNUs Entreprenørskole stiller med forskere.
Prosjektet eies og ledes av Metizoft.
40 fagfolk deltok på første samling.

Deltagere på samlingen

Axbit

Brunvoll

Green Yard Kleven

Metizoft

Myklebust Verft

Sperre

Havila Shipping

REM Offshore

MAFOSS

Norsk industri

Forskere fra NTNU og BI ser på hvordan sirkulærøkonomisk teori og praksis kan brukes til å skape en tosidig digital plattform - en handelsplass - for maritime komponenter.

Stort potensiale i gamle skip og maritime installasjoner

Samlingen var en del av et forprosjekt for å etablere verdens første sirkulære gjenbruksplattform for skip og annet maritimt utstyr.

Prosjektet eies og ledes av Metizoft. Øvrig konsortium består av Axbit, Brunvoll, Green Yard og NCE iKuben. Professor Arild Aspelund, professor Heidi C. Dreyer og førsteamanuensis II Jørgen Veisdal bidrar.

- Det ligger et stort urealisert bærekraftspotensial i å gjenbruke materialer og komponenter fra utrangerte skip og installasjoner. Ifølge prognoser fra Sjøfartsdirektoratet fra 2019 anslås det at det i perioden 2020-26 skal utrangeres offshore installasjoner på norsk sokkel i størrelsesorden 130 000 tonn. I tillegg kommer utrangerte skip med tilsvarende materialer og komponenter, sier Aspelund.

Prosjektet har fått en halv million kroner i startstøtte fra Regionalt Forskningsfond.

Sterke akademiske profiler med i prosjektet

Det faglige ansvaret i prosjektet ligger hos NTNU og Handelshøyskolen BI.

Arild Aspelund og Heidi Dreyer er professorer ved Ntnu Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse. Aspelund har spesialkompetanse innen bærekraft og internasjonal markedsføring, mens Dreyer har internasjonal tyngde innen sirkulær logistikk og verdikjeder. Med seg har de Jørgen Veisdal som forsker på digitale plattformer ved Handelshøyskolen BI og jobber også som førsteamanuensis II ved NTNUs Entreprenørskole.

(Saken fortsetter under bildet.)

*Fra venstre: Forskerne Jørgen Veisdal, Heidi Dreyer og Arild Aspelund bidrar inn forprosjektet som er satt i gang av klyngedeltagerne.*

Omfattende forskning både i Norge og internasjonalt har vist at sirkulærøkonomi i utgangspunktet er lønnsomt både for bedriftene, for samfunnet og for planeten.

Hvorfor er praksisen i dagens maritime sektor så annerledes enn teorien tilsier?

- Det å tenke og handle sirkulært, som å gjenbruke materialer og komponenter har vist seg lønnsomt og kan legge grunnlaget for økonomisk vekst. Likevel ser vi lite sirkulærøkonomi i praksis. Dette avviket mellom teori og praksis er vanskelig å forklare, men trolig ligger forklaringen i utfordringen med selve overgangen. En ofte gjentatt påstand er at vi mangler infrastruktur for effektiv sirkulær handel. En tosidig, digital plattform – et effektivt felles handelssted – kan være den infrastrukturen som mangler for å få bedrifter til å ta spranget, sier Aspelund.

Heidi Dreyer angrep utfordringen fra et logistikk-perspektiv. Hun ga eksempler på organisasjoner som har knekt koden, fra ikke-lønnsom til lønnsom retur. Det er mye å lære fra andre bransjer om hvordan dette kan løses.

(Saken fortsetter under bildet.)

*Professor Heidi Dreyer angrep utfordringen fra et logistikk-perspektiv.*

Dette viser også arbeidet til Jørgen Veisdal. Han har skrevet en doktorgrad om tosidige digitale handelsplattformer med erfaringer fra flere forskjellige bransjer. Eksempelvis har tosidige plattformer som Airbnb, über og Xeneta hatt stor suksess de siste årene.

(Saken fortsetter under bildet.)

*Jørgen Veisdal har skrevet doktorgrad om tosidige digitale plattformer.*

Norske Xeneta har klart å bli en internasjonal suksess ved å løse utfordringer på containerfrakt-prising og tilrettelegge for samarbeid mellom ulike selskap.

- Den største utfordringen med digitale plattformer ligger i å få med nok aktører på begge sider samtidig. Man må mobilisere kritisk masse blant aktørene, både på kjøper- og tilbydersiden raskt for å lykkes med overgangen til sirkulærøkonomi, sier Jørgen Veisdal.

Lokal kunnskap kan være suksessfaktor

Å rekruttere kjøpere og selgere raskt, samtidig som man bygger plattformen er en avgjørende, og krevende, suksessfaktor. Det viste seg i seminaret at mange lokale aktører i den maritime næringa hadde mange tanker om hvordan en kan lykkes med det. Og kanskje kan den maritime næringa i Møre og Romsdal lede an her også, som de har gjort på andre områder.

- Det står i alle fall ikke på gode ideer og vilje!, sier Aspelund.

Han ble inspirert av gode innspill og refleksjoner som ble delt av deltakerne på seminaret.

Sirkulærøkonomi som grunnstein

- Bærekraft og sirkulærøkonomi er i ferd med å gå fra å være noe for de spesielt interesserte, til å bli en grunnstein i de fleste norske industribedrifters forretningsstrategi, sier Aspelund.

- Både norsk og internasjonal forskning finner at det ikke er noe slags motsetningsforhold mellom lønnsomhet og bærekraft, og det grønne skiftet kommer til å gi rikelig med attraktive forretningsmuligheter til de som ser etter dem.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bygge nytt eller bygge om? Kan utgåtte komponenter brukes i nye sammenhenger? Hurtigruten Norge skal bygge om flere skip som en del av planene om å kutte CO2-utsleppene langs Norskekysten med minst 25 prosent. Klyngedeltager Myklebust Verft har, i samarbeid med Kongsberg Maritime, vunnet kontrakten for de tre første skipene. Myklebust gir også innspill til dette forprosjektet.

Unikt utgangspunkt

Skaparhuset i Ulsteinvik ligger langt fra Silicon Valley. Men likevel er det et kraftsentrum i en region med mye maritim industri, med rederi, verft og leverandører innen både teknologiske løsninger og fysiske komponenter, som konkurrerer og vinner i internasjonal konkurranse.

1. Industri

Myklebust Verft, Brunvoll, GreenYard Kleven Verft og Sperre Industri er alle viktige aktører. Bransjeorganisasjonene Mafoss (Maritim Forening for søre Sunnmøre) og Norsk industri, den største organisasjonen i NHO, deltok også og ga innspill på samlingen. Samarbeid og omstilling etter skiftende forhold er en del av kulturen, og et konkurransefortrinn.

2. Teknologi

Teknologiselskapene som deltar holder høyt internasjonalt nivå med lokal forankring. Metizoft har bygd sin forretningsmodell rundt behovene i maritim bransje, og vært i forkant med å tilby strukturer som samsvarer til bransjekrav globalt. Axbit har løst komplekse tekniske utfordringer innen infrastruktur til lands og til vanns over hele verden.

3. Akademia

Professor Aspelunds kunnskap innen sirkulærøkonomi og samfunnsøkonomiske krefter, Dreyers innsikt i å identifisere problemer og løsninger innen logistikk, og Veisdals sylferske kompetanse innen tosidige plattformer bringer det nyeste innen forsking inn i prosjektet.

Disse tre pilarene støtter godt opp om hverandre, og gjør dette forprosjektet svært lovende.