Ny studie: iKuben har bidratt til et tydelig kulturskifte i lokalt næringsliv

Av Arne Isaksen, Anna Maria Emelie Langemyr Eriksen og Jan Ole Rypestøl, Universitetet i Agder

Dette er en forkortet og forenklet utgave av en vitenskapelig artikkel som ennå ikke er publisert. Du kan kontakte arne.isaksen@uia.no for å få den tilsendt.

NCE iKuben har vokst fram som en fungerende tverrindustriell næringsklynge sentrert rundt Molderegionen. Et vidt spenn av små og store bedrifter innen ulike bransjer deltar sammen med offentlige aktører som kommuner.

Denne artikkelen argumenterer for at viktige forklaringer for den positive utviklingen i antall medlemmer og felles prosjekter mellom disse stammer fra en endring mot økt samarbeidskultur i det regionale næringslivet, sammen med innsats fra samfunnsentreprenører.

iKuben viser at tverrindustrielle næringsklynger med utpreget samarbeidskultur kan stimulere både bedrifts- og næringsutvikling, kanskje spesielt i områder utenfor storbyene.

Klynger stimulerer omstilling

Regionale næringsklynger har nytt stor interesse blant politikkutformere, politikere og forskere siden 1990-tallet. Klyngebegrepet er fortsatt svært aktuelt. Interessen bunner i at klynger kan stimulere konkurransestyrken og innovasjonsevnen til bedrifter som deltar i klynger.

Den teoretiske forståelsen av klynger knyttes gjerne til forskeren Michael Porter. Han har vært sentral i å lansere og markedsføre klynger som svært viktige for utvikling i næringslivet, og som redskap i næringspolitikken.

Ifølge Porter kan konkurransekraften til bedrifter i klynger styrkes gjennom tre oppgraderingsmekanismer:

Lokal konkurranse presser bedrifter til å innovere
Sammenklumping av like bedrifter fører til opparbeiding av felles innsatsfaktorer, som erfaren arbeidskraft
Ideer og kunnskap flyter mellom nærliggende bedrifter

I denne forståelsen vil klynger særlig styrke den eksisterende utviklingen til bedrifter og bransjer. Klynger - etter Porters forståelse - gir mindre innsikt i hvordan bedrifter og bransjer omstiller sine aktiviteter. Porters teori og tankesett passer i mindre grad til klynger som består av bedrifter i ulike bransjer og i ulike lokale verdikjeder.

Porters forståelse er derfor i ettertid utvidet av andre forskere til å omfatte at bedrifter og andre aktører i klynger skaper felles identitet, forståelse og syn på klyngens utvikling. Noe av fokuset blir da flyttet fra hva klyngen kan bidra med for hver enkelt bedrifts konkurransestyrke, til hvordan klyngedeltagere kan bidra til å hjelpe hverandre, og sammen utvikle gunstige vilkår for næringsutvikling i en region.

I dette utvidede perspektivet blir regional næringskultur som stimulerer samarbeid og felles løft, og aktører som bidrar til å utvikle en samarbeidskultur, sentralt for utviklingen av klynger. Slike klynger kan gi bedre betingelser for omstilling. For eksempel mot en mer digitalisert og bærekraftig produksjon gjennom samarbeid. Disse står i motsetning til den mer individbaserte og konkurransepregede forståelsen av klynger som Porter la fram.

Studie av iKuben - en klynge i rask utvikling

NCE iKuben har vokst raskt i antall medlemmer og geografisk utstrekning siden starten i 2011. Klyngen fikk status som et Norwegian Centre of Expertise i 2017, og framstår som en aktiv klynge med mye samarbeid mellom bedrifter i ulike næringer.

I 2020 undersøkte forskere fra Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder hvordan deltagervirksomheter i NCE iKuben-klyngen gjør innovasjon internt i egen organisasjon og i samarbeid med andre aktører.

Bakgrunnen for denne studien er nettopp den tidligere nevnte utvidede teoretiske klyngeforståelsen. Den framhever betydningen av samarbeidskultur og samfunnsentreprenørers handlinger for klyngeutvikling.

Forskerne snakket med nærmere 30 virksomhetsledere og aktører knyttet til iKuben. 19 intervjuer ble gjort med private bedrifter, to med kommuner, og ett med daglig leder som har arbeidet i klyngen siden 2012. Med bakgrunn i samtalene og forståelsen av klynger nevnt foran, ble flere temaer diskutert. Ett av disse temaene var næringskultur hvor forskerne var spesielt opptatt av tre spørsmål:

Hvilken type næringskultur - egeninteresse eller samfunnsorientert - karakteriserer iKuben-virksomhetene i 2020?
1. Herunder: Har det vært noen endring i den regionale næringskulturen det siste tiåret?
Hvilke nøkkelspillere og samfunnsentreprenør har ledet veien til næringskulturen i 2020?
1. Herunder: Hvilken rolle har iKuben spilt i utviklingen av næringskulturen?
Hvilken type klyngeutvikling karakteriserer iKuben?

Klynger og klyngers utvikling kan studeres – og forstås – fra mange synsvinkler. I denne artikkelen diskuteres betydningen som aktører har hatt for utvikling av en samarbeidsorientert næringskultur og hvordan det har påvirket iKubens utvikling.

Fra “i” til “vi” – et skifte i individbasert kultur til samarbeidskultur

iKuben består av virksomheter fra flere bransjer. Mekanisk industri og teknologikonsulenter er sentrale, men også et stort spenn av bedrifter som oppdrettsselskaper, metallstøperier, produsenter av plastprodukter og andre som ikke har likesinnede produsenter i Moldeområdet deltar aktivt. I tillegg deltar Høgskolen i Molde og flere kommuner.

Flere observasjoner tyder på at dagens samarbeidskultur har endret seg fra hvordan kulturen i næringslivet var tidligere, og klyngen er en viktig årsak. Næringskultur forstås som normene, holdningene og måtene å handle på som kjennetegner et regionalt næringsliv. Disse er ofte ubevisste. Ledere og ansatte oppgir gjerne at det bare er ‘sånn det gjøres her’. Normene virker helt opplagte for personer som har arbeidet der en tid.

I Molderegionen har vi funnet at næringskulturen har blitt endret det siste tiåret. Fra å ha fokus på å styrke konkurranseevnen til den enkelte virksomhet, handler det nå i større grad om felles interesser. Eksempler er interesse for å støtte utvikling av forskningsstiftelsen Møreforskning, Høgskolen i Molde, og utvikling av det lokale arbeidsmarkedet og det lokale næringslivet generelt.

Spennet i svært ulike bransjer, som du ikke skulle vente kunne ha nytte av å samarbeide med hverandre, er et viktig kjennetegn ved klyngen. Det bryter med oppfatningen av klynger som regionale sammenklumpinger av bedrifter i samme bransje og verdikjede som både samarbeider og konkurrerer. Ulikhetene mellom mange bedrifter har i iKuben-klyngen blitt snudd til et fortrinn.

Fortrinnet er for det første at bedriftene, med noen få unntak, ikke er konkurrenter. Dermed er det ufarlig å samarbeide om utveksling av kompetanse innenfor bedrifters kjerneområder. Et kjerneområde er utviklings- og innovasjonsprosjekter.

Det andre fortrinnet er at en del ‘uventet samarbeid’ oppstår. Samarbeid mellom bedrifter som ikke kjente til hverandre på forhånd, eller ikke trodde de hadde noe å samarbeide om. Med ulike erfaringer og bakgrunner jobber virksomhetene sammen for å løse samme type utfordringer – for eksempel utvikling av forretningsmodeller, prosjektstyring, logistikk og bruk av big data. Samarbeid og felles prosjekter mellom ulike bedrifter i iKuben går godt på grunn av en felles samarbeidskultur.

“Vi må spille på mer enn bare egen organisasjon for å løfte regionen”, “Vi heier på hverandre lokalt” og “vi deltar i hverandres utvikling”.

Endringene i regional næringskultur vises på flere måter:

Ut fra samtalene registrerer vi en holdningsendring i kulturen. Flere ledere kommenterer utvikling av en mer samarbeidsorientert kultur, og ledere kommer nå med utsagn som “Vi må spille på mer enn bare egen organisasjon for å løfte regionen”, “Vi heier på hverandre lokalt” og “vi deltar i hverandres utvikling”. Sitatene gjenspeiler også harde tall for at samarbeid og innovasjon har økt hos bedrifter i Molderegionen. Det vises i offentlig tilgjengelige oversikter over tildeling av prosjekter til virksomheter fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

Markant økning i FoU-samarbeid og økonomisk støtte

I fireårsperioden 2010-2013 fikk virksomheter i Molderegionen seks tildelinger, til en verdi av 2.3 millioner kroner, av industrielle forsknings- og utviklingskontrakter fra Innovasjon Norge. Slike kontrakter krever utvikling av et nytt produkt eller løsning i en bedrift i tett samarbeid med markedet og pilotkunde.

Omfanget økte til femten kontrakter, til en verdi av 13.3 millioner kroner fra 2014-2017. I inneværende periode (2018 - midten av 2020) er åtte kontrakter til en verdi av 11.8 millioner kroner tildelt virksomheter i regionen.

Lignende trender vises i Forskningsrådets tildelinger fra BIA-programmet (brukerstyrt innovasjon). Programmet er det fremste instrumentet for å støtte FoU-basert innovasjon i norsk næringsliv. Det tilrettelegger for samarbeid mellom virksomheter, og mellom virksomheter og forskningsinstitutt, både nasjonalt og internasjonalt.

Mellom 2005 til 2013 fikk tre prosjekter i Molderegionen støtte på 32.5 millioner kroner. Mellom 2014 og 2017 fikk seks prosjekter i regionen 47.6 millioner kroner i støtte. Siden 2018 har tre prosjekter mottatt 18.6 millioner kroner i støtte.

“Næringslivet er flinke til å engasjere seg utenfor bedriften”

Ytterligere indikasjon på vridningen mot økt samfunnsorientering og samfunnsentreprenørskap er at utsagn som “Næringslivet er flinke til å engasjere seg utenfor bedriften” dukket opp i flere samtaler. Et eksempel som viser dette i praksis er at en deltagervirksomhet i klyngen kjøpte et annet lokalt firma som holdt på å gå konkurs. Sistnevnte firma var en stor kunde av andre lokale virksomheter, som betydde at en konkurs ville ha store ringvirkninger.

I tillegg fortalte flere ledere som sagt om “uventede samarbeid” mellom virksomheter med ulike produkter og teknologier.

“Vi ringer ho i bedrift A, ho har sikkert jobbet med tilsvarende spørsmål”

Et eksempel er utsagn som “Vi ringer ho i bedrift A, ho har sikkert jobbet med tilsvarende spørsmål” da et firma trengte informasjon om engineering-to-order i et prosjekt. Utfordringene kan være universelle på tvers av bransjer, og lokale firma kan hjelpe hverandre på både konkret og abstrakt nivå.

Samfunnsentreprenører

Klyngebyggingen som dannet grunnlaget for iKuben startet for drøyt ti år siden. Flere bedrifter i Moldeområdet ble med i et nettverksprosjekt i regi av Sintef. Der opplevde bedriftsledere fordeler med samarbeid. Dette ledet til etablering av en trainee-ordning for ingeniører, der nyutdannede ingeniører jobbet i flere Moldebedrifter.

iKuben startet i 2011 og ledet vei til en mer utstrakt kultur for samarbeid. Klyngeutviklingen ble sterkt støttet av deltakelse i det norske klyngeprogrammet, der iKuben fikk Arena-status i 2012, og status som Norwegian Centre of Expertise i 2017.

Bedriftslederne som tok initiativet til økt samarbeid mellom Moldebedrifter, og leder og ansatte i iKuben, har spilt viktige roller som samfunnsentreprenører. Rolle som samfunnsentreprenør kan omfatte å ta initiativ til å skape nye organisasjoner, og endre handlingsmønstre.

En regions næringskultur oppfattes gjerne som bygd opp over lang tid, og dermed vanskelig å endre. I Molde-regionen observerer vi en betydelig økning i samarbeid mellom bedrifter innbyrdes og med forskningsmiljøer. Bedriftsledere rapporterer om dette selv, men utviklingen vises også i økt deltakelse i virkemidler som krever nettopp samarbeid, som Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med Innovasjon Norge, og BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena med Forskningsrådet.

Særlig daglig leder av klyngen har arbeidet aktivt for å bygge en samarbeidskultur mellom deltagere og involvere forskningsinstitutter, Høgskolen i Molde og kommuner. Bedriftsledere fortalte i intervjuene at iKuben gjorde det enkelt å ta kontakt og få hjelp fra andre bedrifter.

En av lederne i en av de største produksjonsbedriftene i Molde uttalte at

“IKuben er et fantastisk verktøy når det gjelder lokal samarbeidsånd.”

En annen leder uttaler at “iKuben har en grunnrolle i digitaliseringsstrategien bedrift A har.” Dette reflekteres i nye tanker og endringer i strategi og nytt veivalg mot mer digitale produkter, som følge av en studietur i regi av klyngen. Utviklingen av disse produktene skjer delvis i samarbeid med andre deltagervirksomheter.

Lærdommer og føringer for klyngepolitikk

iKubens utvikling gir grunnlag for tanker om relevant politikk for å støtte klyngeutvikling, og dermed stimulere bedrifters innovasjonsaktivitet og konkurransestyrke, og det regionale næringslivet generelt.

Næringspolitikk må tilpasses forutsetninger og behov i ulike regioner. Molderegionen er eksempel på en forholdsvis perifer region, et område med få bedrifter i samme bransje og verdikjede. Dette begrenser i utgangspunktet mulighetene for å bygge typiske Porter-klynger, altså sammenklumpinger av bedrifter i samme bransje og verdikjede.

Bedrifter i slike regioner trenger likevel å hente inn ideer, supplerende kompetanse og inngå i tillitsbasert samarbeid i sin innovasjonsaktivitet.

Slikt samarbeid kan i prinsippet skje på to måter:

Bedrifter kan finne kompetanse og samarbeidspartnere utenfor sitt nærområde, som bedrifter gjerne ordner på egenhånd.
Bedrifter kan øke sitt regionale samarbeid til å omfatte bedrifter i mange ulike bransjer.

Her kommer rollen til klynger inn, og iKubens erfaring gir verdifulle innspill.

iKuben har vært sentral i å stimulere til tverrindustrielt samarbeid. Når digitalisering ble et satsingsområde i klyngen, ble spørsmålet om hvilken type bedrifter som det var nyttig å koble sammen i klyngen aktualisert. Det ledet til at teknologibedrifter kom sterkere inn, med kompetanse på blant annet styring av produksjonsprosesser og digitalisering av produkter. Dette kom bedrifter i andre bransjer til gode.

Studien viser at erfaringen fra iKuben er nettopp at bedrifter i vidt ulike bransjer har stor nytte av å samarbeide. Det krever bygging av samarbeidskultur, der bedrifter vil bidra til å utvikle hverandre, som er et kjennetegn ved iKuben.

Framover øyner vi at klyngers rolle i å bidra til å løse store samfunnsutfordringer kan bli endra sterkere etterspurt. Her har iKuben tatt initiativ, men andre klynger har dette enda høyere på dagsorden – og det å takle store samfunnsutfordringer kan bli et enda mer aktuelt arbeidsområde for iKuben framover.