Hvordan leder man når framtiden blir stadig vanskeligere å forutsi? På Håholmen startet det sjette kullet i klyngens Tenketank for toppledere arbeidet med scenarioer, teknologi og strategiske veivalg. Samtidig utforsket Tenketanken for unge hvordan man kan skape endring uten formell beslutningsmakt.

Den 22. og 23. september møttes det nye kullet i Tenketank for toppledere til sin første samling. Målet var å gi deltakerne et felles strategisk utgangspunkt for programmet og utfordre dem til å løfte blikket fra den daglige driften. Sammen utforsket de hvordan ny teknologi kan brukes som en drivkraft for innovasjon og langsiktig utvikling, ikke bare til å effektivisere dagens arbeid.

Trente på å tenke flere fremtider

Märtha Rehnberg har bakgrunn som politisk økonom, teknologiekspert og internasjonal strategisk rådgiver. På Håholmen veiledet hun topplederne i arbeidet med scenario- og fremtidstenkning. Gjennom fremtidsbilder, visjoner og systemtenkning fikk lederne trening i hvordan virksomhetene kan forberede seg på flere mulige utviklingsløp, fremfor å låse seg til én forventning om fremtiden. Ifølge deltakerne ga scenarioarbeidet en verdifull anledning til å løfte blikket utover egen virksomhet og utfordre etablerte tankemønstre.

«Vi fikk god input til å tenke stort, utforske og tørre å tenke større enn det vi normalt gjør. Vi ble virkelig utfordret.»

— Wenche Eldegaard, Hydro

Må løfte blikket fra hverdagen

Märtha Rehnberg mener en av ledernes største utfordringer er at oppmerksomheten bindes opp av daglig drift og lange møtedager. Da blir det lite rom for å utforske hva som kan skje framover. Hun oppfordrer derfor lederne til å løfte blikket og følge teknologiutviklingen også utenfor egen bransje. Teknologi som oppstår i én sektor, kan senere få stor betydning i en annen. Solenergi ble for eksempel først tatt i bruk i romfarten, før teknologien fant stadig nye anvendelsesområder.

Rehnberg understreker at framtidsscenarioer ikke handler om å forutsi én bestemt framtid, men å utforske flere mulige utviklingsløp. Ved å teste strategier mot ulike framtidsbilder kan virksomheter ta mer robuste beslutninger, redusere usikkerhet og skape handlingsrom når omgivelsene endrer seg. Hun lar seg imponere av innovasjons-kraften i regionen, men ser samtidig et forbedringspotensial:

« Jeg har vært på besøk her flere ganger og blir like overrasket over innovasjonskraften hver gang. Bedriftene har alle ingrediensene som skal til for å møte framtiden, men de må bli flinkere til å vise fram det de får til.»

— Märtha Rehnberg

Rehnberg trekker særlig fram den uformelle bedriftskulturen som en styrke for innovasjon. Samtidig mener hun at virksomhetene er for tilbakeholdne med å snakke høyt om hva de får til. Dermed risikerer de å gå glipp av oppmerksomhet, samarbeid og talenter.

Fra fremtidsbilder til strategiske valg

På samlingens andre dag ledet Tor Øyvind Baardsen fra NHH arbeidet med strategisk ledelse. Han har vært med på å utvikle og fasilitere Tenketanken siden oppstarten, der strategiarbeid er den røde tråden gjennom programmet.

Sammen med Baardsen diskuterte deltakerne hva som skiller virksomheter som lykkes fra dem som ikke gjør det, og hvordan antakelser om årsak og virkning påvirker strategiske valg. Det var enighet om at en god strategi må være konkret, tydelig og troverdig. Den skal gi retning, bygge på det virksomheten er god på og være forståelig for medarbeiderne. Hvis de ansatte ikke forstår strategien, blir den også vanskelig å forankre og omsette til handling.

Unge som drivkraft for endring

Den 23. september møttes også Tenketank for unge på Håholmen. Her utfordret Rehnberg deltakerne til å skape reell endring i egne organisasjoner, også når de ikke har formell beslutningsmakt.

Gjennom praktiske øvelser arbeidet de med hvordan fremtidsbilder kan omsettes til handling, hvordan systemtenkning kan åpne nye innganger til komplekse utfordringer, og hvordan man mobiliserer andre i egen organisasjon. Rehnberg trakk fram et eksempel fra egen erfaring, der hun tidlig i karrieren fikk gjennomslag for bruk av 3D-printing i Maersk, lenge før teknologien ble utbredt.

Pelle Jensen fra Glamox tok særlig med seg verdien av å følge en uventet og «wacky» idé helt ut, selv om løsningen i utgangspunktet kan virke lite realistisk. Georg Nisja fra Hycast beskrev samlingen som en anledning til å løfte blikket fra hverdagen og øve på å tenke mer kreativt.

Sammen i møte med fremtidens utfordringer

De to samlingene viste hvordan ledere og unge medarbeidere kan utfylle hverandre i møte med teknologi og endring. Mens topplederne arbeidet med langsiktige strategiske valg, utforsket de unge hvordan ideer kan mobilisere kollegaer og omsettes til endring i organisasjonen. Felles for begge er troen på at fremtidens konkurransekraft skapes av mennesker som tør å utfordre etablerte sannheter, utforske nye muligheter og omsette innsikt til handling. Det er nettopp dette deltakerne trener på gjennom tenketankene i klyngen.