Næringsliv, forskere og forfattere diskuterer hvilke bærekraftige alternativer som finnes til klimakrise og dagens doktrine om økonomisk vekst.

Simen Tveitereid, skribent og redaktør i Harvest Magazine, Karen Landmark, forskningsleder i NCE iKuben, Maria Sand, klimaforsker i CICERO - senter for klimaforskning, Eva Bratholm, programleder og Maja Lunde, forfatter, møttes til samtale for fulls… — Simen Tveitereid, skribent og redaktør i Harvest Magazine, Karen Landmark, forskningsleder i NCE iKuben, Maria Sand, klimaforsker i CICERO - senter for klimaforskning, Eva Bratholm, programleder og Maja Lunde, forfatter, møttes til samtale for fullsatt sal på Teateret Vårt under Bjørnsonfestivalen i Molde. (Foto Marit Letnes)

Publisert 23. september 2019.

Forskere og forfattere er en viktig del av den offentlige samtalen rundt klimakrisen. På hver sin måte tar de opp dagens status og peker ut mulige veier framover.

Simen Tveitereid, skribent og redaktør i Harvest Magazine, Karen Landmark, forskningsleder i NCE iKuben, Maria Sand, klimaforsker i CICERO - senter for klimaforskning, Eva Bratholm, programleder og Maja Lunde, forfatter, møttes til samtale for fullsatt sal på Teateret Vårt under Bjørnsonfestivalen i Molde.

Temaet var grønn økonomisk vekst, og om vekst i det hele tatt kan være bærekraftig.

Grafene viser at når det er finanskriser går CO₂-utslippene ned. Akselererende CO₂-utslipp er den største trusselen for menneskehetens overlevelse. De fører til klima- og økokollaps, som er grundig dokumentert i de siste rapportene fra det uavhengige internasjonale naturpanelet IPBES og FNs IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change).

Din virksomhet og iKubens rolle i det hele

NCE iKubens mål er å sørge for å videreutvikle det beste i norsk industri i en ny tid. Vår oppgave er å skape møteplasser, bringe global kunnskap til deltagerne, utvikle verktøy, gjennomføre FoUI-prosjekter og bygge kultur som fremmer innovasjon, samarbeid og deling på tvers av virksomhetene.

Vi er særlig opptatt av at næringslivet må tenke annerledes om måten de jobber på for å få størst mulig bærekraftig verdiskaping. Derfor var det naturlig å delta på Bjørnsonfestivalens arrangement.

Et gjennomførbart alternativ til dagens vekstdoktrine

– Vi snakker om grønne muligheter og grønn vekst, men klimakrisen viser at vi må ha et alternativ til at alt skal være raskere, høyere, bedre. Finnes det et fritt, grønt liv utenfor hamsterhjulet?, var innledningsspørsmålet fra programleder Eva Bratholm.

Svaret fra forskeren, forskningslederen i næringslivet og forfatterne var et samstemt “ja”.

Helt nye og transformative forretningsmodeller

Verdenslederne vi har nå har ikke imponert panelet når det kommer til å utforme praktisk politikk for klimakrisen. Samtidig vokser motkreftene, særlig blant de yngre generasjonene.

Greta Thunbergs tale til økonomer og ledere i Davos i januar 2019 var et viktig øyeblikk.

Swedish school strike activist demands economists tackle runaway global warming. Read her Davos speech here (The guardian.com)

Siden da har verdens ledende fagmiljøer kommet med nye rapporter som peker ut en ny retning.

IPBS-rapporten snakker om transformative endringer av næringsliv og samfunnsliv.

Dette krever mye av oss, men vi kan klare det, mener Karen Landmark. Røykeloven er et godt eksempel. Selv om det kanskje ligger i vår menneskelige natur å prioritere øyeblikkets nytelse og akkumulere flest mulig ressurser mens vi kan, har vi klart å endre retning, selv om det var upopulært, tidligere.

Men vi har dårligere tid enn mange tror. I 2019 kom World overshoot day, tidspunktet da vi har brukt opp vår del av jordens tilgjengelige ressurser, allerede i juli. Det er rekordtidlig for Norge. Hadde verdens befolkning hatt like høyt forbruk som oss, hadde datoen vært 18. april.

Økonomisk vekst henger tett sammen med konsum og arbeidsliv. Arbeidsliv henger tett sammen med mental helse. Kanskje en del av løsningen ligger i å leve roligere.

Still nye spørsmål om vekst i arbeidslivet, trygghet og ro

I Norge har vi tredoblet velstanden siden 70-tallet. Politikere insisterer på at det går an å skille vekst og miljø, og kommer med utsagn som “Skal vi redde velferdsstaten må vi jobbe mer”. Men mer jobbing er ikke løsningen, mener Simen Tveitereid, skribent og med-redaktør i nettmagasinet Harvest. Han har skrevet boka Et fritt liv. Om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land.

– Det er ikke individuelle livsstilsendringer vi først og fremst venter på, det er sosiale og politiske løsninger det må handle om, mener Tveitereid.

Stress, press og dårligere psykisk helse er prisen vi må betale for økonomisk vekst. Hva driver forbruket framover? Arbeidslivet og lønnsveksten. Tanken om at økonomisk vekst gir mer til alle.

Reklame, politikere og media serverer den samme historien om og om igjen: økonomisk vekst er bra.

– Vi spør ikke “hvorfor skal vi tjene mer? Hvorfor må alle utdanne seg i så mange år? Hvorfor må vi skape så mange jobber hvert eneste år?” Det vi egentlig ønsker oss er trygghet. Og vi har lært oss at det er veksten som gir oss trygghet. Men med vekst følger krav - vi må prestere bedre. Hele tiden, sier Tveitereid.

Økte prestasjonskrav fører til økt stress.

Vekst har blitt en religion, og det er umulig å fortsette, i følge Tveitereid. Alle mulige utviklingsbaner styrer vekk fra dagens paradigmer. Hva kan gjøres for å ta livet av myten om at vekst er ubetinget fantastisk?

En annerledes hverdag

Landmark anbefaler boka Being Ecological av Timothy Morton. Morton etterspør et emosjonelt paradigmeskifte like mye som økonomisk og teknologisk.

I stedet for “hva kan jeg gjøre med klimaendringene” spør “hva skal klimaendringene gjøre med meg? Hvilke muligheter gir klimaendringene meg?”

Stress og kortsiktig tenking på grunn av tidsnød skader klimaet. Med mer tid i hverdagen kan vi endre adferd, for eksempel når det kommer til vårt forhold til mat.

– Bruttonasjonalprodukt og økonomisk vekst sier ingenting om hvordan vi har det mentalt, eller om prisen på tid og forbruk. 1/3 av all mat som produseres globalt går i søpla. Det er et kjempeproblem. Et åpenbart kostnadseffektivt tiltak er å redusere matsvinn, sier Sand.

Å ta ansvar føles bra. Kanskje det er mer effektivt å snakke om “ansvar” framfor “skam”. Som i “flyansvar” og “kjøttansvar”.

Det er riktigere av oss å ta en tur i naturen enn en tur til en storby, mener Tveitereid. Vi kan ha et rikt liv med enkle midler, som Arne Næss skrev.

– 6-timers dagen er nok løsningen. Hvorfor det ikke er snakk om den, begriper jeg ikke. Kortere arbeidstid er løsningen, vi kan jobbe litt mindre og dele på mer av jobbene, sier Tveitereid.

– Hva med borgerlønn, er det veien å gå? spør Eva Bratholm.

– Det har blitt testet ut, med veldig gode resultater, blant annet i Canada. Kanskje er det dette mennesker egentlig vil, sier Landmark.

– Det er mange gode resultater av borgerlønn i verden. Men det er dårlig ord. Egentlig får du en rettferdig del av den verdiskapningen som foregår i et land, sier Tveitereid.

– Men arbeidet adler mannen, sier vi. Veldig vanskelig å endre det tankesettet, påpeker Bratholm.

– Ja, men det er noe som skjer rundt bevisstheten. Måten vi snakker om dette. At vi sitter her i dag. Å vite mer er en av de aller viktigste tingene. Det aller dyreste vi kan gjøre nå, er å fortsette med dagens økonomi, sier Lunde.

Hva tror dere vi vil se om 10 år av dramatiske endringer?

– Vi kan håpe folk går tidligere hjem fra jobb, kjøper mindre tullball og er mer sammen med folk de er glade i. At det har kommet en reform i samfunnet som sier at vi ikke skal ha lønnsvekst, men jobbe mindre. Og at havvind har blitt et industrieventyr i Norge. Det handler om å snu tankegangen bort fra vekstdoktrinen i verden, sier Simen Tveitereid.

– Jeg håper vi har fått et energiskifte og kommet oss bort fra å brenne olje og gass. Jeg håper også at borgermesteren i Istanbuls radikale kjærlighets-filosofi brer om seg og reduserer radikalisering. Radikalisering er livsfarlig for klimakrisen, sier Karen Landmark.

– Mye har skjedd de siste 10 årene. Det har vært et veldig skifte i samtalen. Jeg håper og tror at vi har fått til et energiskifte, sier Maria Sand.

– Jeg håper vi har fått gjort noe med verdensleder-situasjonen. Her hjemme håper jeg på en mentalitetsendring - det viktigste er jo egentlig ikke masse ting, det viktigste er å være sammen med de vi er glad i, trygghet og natur, sier Maja Lunde.