Ny dramatisk FN-rapport om tap av natur. Hvordan responderer vi klyngebedrifter?

Verdenshavene fylles med plast og flere arter forsvinner i skremmende raskt tempo. Foto: https://unsplash.com/@vanveenjf

Verdenshavene fylles med plast og flere arter forsvinner i skremmende raskt tempo. Foto: https://unsplash.com/@vanveenjf

Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, mener forskerne. Den nye FN-rapporten skal gi grunnlaget for at verden kan endre retning før det er for sent. Og det angår oss alle.  

En gjennomgripende samfunnsendring må til hvis vi skal klare å restaurere og beskytte naturen vår, ifølge Naturpanelet.

Les og del rapporten

– Bærekraft er naturlig nok et fokusområde for oss, og vi sender derfor en særlig oppfordring til alle våre medlemmer om å lese rapporten og dele den i egen organisasjon, sier Hilde Aspås, daglig leder i NCE iKuben.

Norsk faktaark om rapporten - Miljødirektoratet (4 sider .pdf)

The IPBES report - english version (ipbes.net)

Om rapporten

  • Rapporten er utarbeidet av FNs internasjonale naturpanel - Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES).

  • Den er satt sammen av 450 forskere og diplomater.

  • sammenstiller informasjon fra 15 000 vitenskapelige artikler.

  • Den første hovedrapporten ble godkjent av representanter fra 130 land i Paris i starten av mai 2019.

– Som klynge har vi et handlingsrom til å gjøre en forskjell som monner. På Vårsleppet ble viktigheten av å handle nå understreket. Både marinbiologen Ed Gillespie og økonomen Sony Kapoor løftet fram tverrindustrielt klyngearbeid som avgjørende for å utvikle og implementere innovative, gode, bærekraftige løsninger lokalt og internasjonalt. Vi må ha store sprang, og ikke bare basere oss på inkrementell forbedring. Det har vi ikke tid til lengre. Denne rapporten viser at det virkelig haster, fortsetter hun.

Hovedfunn fra FN-rapporten

Biomangfoldet forsvinner i en rasende fart, sammen med akselererende klimaendringer.

“Utslippene av drivhusgasser er dobbelt så høye som i 1980, og har gitt en gjennomsnittlig global temperaturøkning på omtrent 1,0 grad i forhold til før-industrielle nivåer. Dette påvirker allerede naturen på alle nivåer fra gener til økosystemer.

Plastforurensningen er ti-doblet siden 1980.

300-400 millioner tonn tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall dumpes i elver og hav hvert år. (...)

Befolkningen har økt fra 3,7 milliarder til 7,6 milliarder siden 1970. I løpet av de siste 30 årene er den globale handelen åttedoblet, og behovet for råvarer fra naturen har doblet seg.”  

(Kilde: Miljødirektoratet)

Vi vet hva som skal til

“Rapporten slår fast at utviklingen har gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftsmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold i 2020. Mot 2030 og på lengre sikt kan det ifølge Naturpanelet være mulig, men vil kreve gjennomgripende samfunnsendringer.

Avgjørende tiltak

  • Fokus på byplanlegging, bedre arealforvaltning og restaurering av natur

  • De virkelige kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bør bygges inn i lovverk og forskrifter

  • Det er nødvendig å fjerne skadelige subsidier, minimere materialutvinning og avfall, og vi trenger å styrke sertifiseringer som sikrer etisk og bærekraftig produksjon

  • Rettferdig fordeling av godene

  • Rettighetene, kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn må anerkjennes

    (Kilde: Miljødirektoratet.no)

– Vi har alle et ansvar. Som individer, som bedriftsledere, som klynge. Er vi litt optimistiske nå, så står vi overfor tidenes innovasjonsmulighet. Handlingsrommet er stort. Og i vår region har vi kunnskap, nettverk og kapital til å være en del av løsningen.

Våre fagmiljøer kjenner det internasjonale og regionale næringslivet. Vi oppfordrer alle til å dytte på og gå fra fra prat til praksis, avslutter Aspås.


Vi hjelper dere videre med bærekraft


Kontakt Karen Landmark, FoUI-leder og EU-rådgiver
920 65 339
karen.landmark@ikuben.no

Karen har ansvaret for vår FoUI-satsing (forskning, utvikling og innovasjon) med særlig fokus på EU-prosjekter. Hun har tidligere jobbet som prosjektleder i Eyde-klyngen med spesielt ansvar for utvikling av bærekraft- og innovasjonsstrategi, og hadde ansvar for klynges tenketank. Hun har doktorgrad ved UIA og NTNU. Doktorgradens fagområde er innovasjon, ledelse og bærekraft.

Del gjerne denne saken med nettverket ditt: