Eksperter på seg selv og bærekraft

Jon Halfdanarson, prosjektleder Liv-Hege Seglsten, Svetlana Rotaru, Stine Mordal Vågsæter og Lasse Kristiansen er med i prosjektgruppa for TenkiKuben, NCE iKubens tenketank for medarbeidere under 35 år.

Jon Halfdanarson, prosjektleder Liv-Hege Seglsten, Svetlana Rotaru, Stine Mordal Vågsæter og Lasse Kristiansen er med i prosjektgruppa for TenkiKuben, NCE iKubens tenketank for medarbeidere under 35 år.

Mens 2019 var kompetanseåret, blir 2020 leveranseåret for deltagerne i tenketank for unge medarbeidere. De skal blant annet tilby sin millenniums- og bærekraftskompetanse til bedrifter i form av deltagelse i workshops, strategiprosesser, styrearbeid m.m.

Det er nå ca. ett år siden deltagerne i TenkiKuben, iKubens tenketank for ansatte i deltagervirksomhetene under 35 år, møttes til sin første samling.

TenkiKuben består av totalt ti unge ansatte fra det offentlige, akademia og privat næringsliv. Utdanningsmessig har de bakgrunn som spenner fra 3-årig høgskoleutdanning til doktorgrad.

Engasjere de yngre

TenkiKuben skal være en arena der globale megatrender som digitalisering/muliggjørende teknologier, bærekraft/sirkulær økonomi, klima og miljø, blir satt på dagsorden.  

Hilde Aspås, daglig leder i NCE iKuben, mener tenketanken for de yngre medarbeiderne er et virkemiddel for å nå målene til iKuben.

– NCE iKuben skal bistå virksomheter gjennom den fjerde industrielle revolusjon og det grønne skiftet. For å komme oss gjennom det store skiftet vi alle står overfor må vi tenke nytt og bærekraftig. I dette arbeidet er det viktig å engasjere de yngre medarbeiderne, sier Aspås.

Daglig leder i NCE iKuben, Hilde Aspås, holder presentasjon for deltagerne under første samling i TenkiKuben.

Daglig leder i NCE iKuben, Hilde Aspås, holder presentasjon for deltagerne under første samling i TenkiKuben.

Modning

Liv-Hege Seglsten er prosjektleder for TenkiKuben. Hun har sett en merkbar endring blant deltagerne i gruppa siden oppstarten.

– Fra det første møtet har det skjedd en stor modning. I begynnelsen var det mye spørsmål, men etterhvert gikk deltagerne mer rett på løsningen, og denne modningen i hodet er nok det viktigste som har skjedd. I forhold til bærekraft vil det komme lover og krav fra det offentlige, og det vil spisse seg til. Da er det verdifullt at man har fått en annen tilnærming etter å ha vært gjennom dette – selv om noen bedrifter selvsagt allerede har kultur for å omstille seg raskt, sier Seglsten.

Prosjektleder Liv-Hege Seglsten presenterer ulike teknologier under første samling i TenkiKuben. 2019 var et år for påfyll av kompetanse.

Prosjektleder Liv-Hege Seglsten presenterer ulike teknologier under første samling i TenkiKuben. 2019 var et år for påfyll av kompetanse.

Skrev oppgave

I høst fikk deltagerne i oppgave å skrive et essay med temaet «hvordan fremme praktiske løsninger på klima- og miljøkrisen- som bidrar til verdiskaping i iKubens bedrifter?»

– Vi ønsket å se om de greide å konkretisere det vi hadde vært gjennom dette året, og hvordan de kunne påvirke egen bedrift eller de man samarbeidet med, sier Seglsten.

Alle deltagerne hadde ulike innfallsvinkler i sitt essay, som bærekraftig persontransport, individets motivasjon, avfall og sirkulær økonomi, konkret om reduksjon av C02-utslipp, samt utfordringer og muligheter innen grønn omstilling. Seglsten mener det store spennet er et godt tegn.

– Det at besvarelsene er så forskjellige viser at det er bra å samle folk fra ulike bransjer som har ulike perspektiv. Det er også bred representasjon ift. kjønn, fag og alder. Dermed skaper man en diskusjonsarena. Nå har deltagerne blitt såpass godt kjent at de kan utfordre hverandre også. De er enige om at de har et problem som skal løses, og at det er ulike måter å løse det på, forteller Seglsten.

Deltagerne i TenkiKuben har hatt en rekke samlinger. Her er de i Ålesund i mai 2019.

Deltagerne i TenkiKuben har hatt en rekke samlinger. Her er de i Ålesund i mai 2019.

Fornøyde deltagere

En av de som har vært med i TenkiKuben er Stine Mordal Vågsæter, førstekonsulent i Molde kommune. Hun forteller at det har vært givende.

Vi har fått veldig mye faglig påfyll i tillegg til at vi har hatt en delingsarena med ideutveksling internt i tenketanken. Fjoråret var et såkalt kompetanseår, og vi fikk veldig mye input på mange ulike tema som vi reflekterte over underveis. Det har vært veldig nyttig for meg og min arbeidsplass, sier førstekonsulenten.

Da hun skrev sitt essay tok hun utgangspunkt i bærekraftige samfunn, herunder transport, noe som er relevant for jobben i kommunen. Hun sier det er givende at de er representanter både fra det offentlige og det private.

– At deltagerne har ulik bakgrunn har skapt en dynamikk som er veldig bra. Jeg merker at vi har ulike innfallsvinkler og synspunkt. Jeg for min del har ikke teknisk bakgrunn, og jeg har lært mye nytt av de andre, sier Vågsæter.

Hvordan det påvirker bedriften

Svetlana Rotaru er leder for Utvikling ved Astero. Hun forteller at hun har hatt stort faglig utbytte av å være med i TenkiKuben.

– Det aller viktigste har vært å få kunnskap innenfor bærekraft og miljø, og om hvordan utfordringer på verdensbasis kan påvirke lille Norge i den store sammenhengen. Det har innvirkning på hvordan vi skal tenke i framtiden; hvordan disse premissene kan utfordre den aktiviteten vi gjør, og hvordan vi kan utvikle tjenestene våre. Vi har fått reflektert mye rundt truslene og mulighetene for bedriftene vi jobber i. Det har vært artig, og i gruppa er det folk med kompetanse på alt mellom himmel og jord. Det er en kjempesmart gjeng og det har vært lærerikt å være med, mener Rotaru.

Hun skrev essay om betydningen av motivasjon og systemets betydning.

– Det er en interaksjon mellom individet og systemet, og interaksjonen kan føre til endringer. Individet har ansvar til å påvirke systemet. Det er individene som har skapt systemet og da kan de også endre det. Det er interessant, sier Rotaru.

Slik går du fram for å bli deltagerbedrift i iKuben

Bra vi får lov å løfte blikket

Jon Halfdanarson er forsker hos Møreforsking. Han synes det er veldig fint at deltagerne i TenkiKuben fikk denne muligheten og blir lyttet til.

– At vi har fått det mandatet å løfte blikket og se framover er spennende, og det er kjempepositivt at vi får holde på.

Han skrev essay om at klimaendringene nå begynner å sige inn hos de fleste, og at det gir muligheter.

– Alle har snakket i like store bokstaver hele tiden, og det har vært en del klimafornektelse. Men nå ser vi at flere og flere får øynene opp for at klimaendringene er reelle, og det er både på tide og veldig spennende. Ikke noe hadde vært bedre enn at vi virkelig får til gode løsninger i 2020. Men vi er ikke de første som prøver, så det gjenstår å se, sier Halfdanarson.

Slik_søker_du-AR-hjelm.jpg

Fått konkret oppgave

Martin Øvsthus Christensen er ingeniør kybernetikk og robotikk i Hycast. Han ser tydelig hvordan han kan bruke det han har lært i TenkiKuben på sin arbeidsplass.

– Det har vært veldig lærerikt å lære om bærekraft og den slags. Jeg føler det blir litt mer fokus på bærekraft hos oss når en representant er med i TenkiKuben. Selv om vi ikke har hatt noen formelle overleveringer av kunnskap, sier Christensen.

Påvirker bedriften de er ansatt i

Et av ønskene med TenkiKuben er at deltagerne skal påvirke bedriftene de er ansatt i, og at virksomhetene setter i gang prosjekter og prosesser som en konsekvens av at de har deltagere i TenkiKuben.

Tilbakemeldingene fra lederne viser at det skjer. Noen har laget egne tenketanker for unge i virksomheten, og noen melder om at de bruker kompetansen direkte i ulike forskningsprosesser og andre rapporterer at de nå setter i gang med klimaregnskap. For Christensens del er dette veldig konkret – han har fått en arbeidsoppgave der han får satt kunnskapen ut i handling.

– Hos Hycast har vi startet et prosjekt med kartlegging av karbonfotavtrykk og andre bærekraftsparametre på våre produkter, og det har jeg fått prosjektansvar for. Da passer det perfekt at jeg har oppdatert kunnskap, sier Christensen.

Han har spesiell interesse for karbonfangst, og skrev også om det i sitt essay.

– Mest sannsynlig vil det komme krav fra kunder om å dokumentere hele livssyklusen til produktet. Da må vi som leverandører stille opp og levere det. For å løse krisa globalt holder det ikke å dokumentere oss ut av det, men gjennom dokumentasjonen får vi oversikt over manglene, og da har vi et godt utgangspunkt å jobbe videre, mener Christensen.

Mer synlig i 2020

Liv-Hege Seglsten forteller at TenkiKuben vil være litt annerledes i 2020 enn i oppstartsåret.   

– Vi kommer til å jobbe ut fra tre hovedpunkter i år: tilby å bli invitert inn i de workshoppene som er i innovasjonslaben dersom det er behov for millenniumsgenerasjonen. Dernest å tilby styrerepresentasjon til bedrifter som trenger millenniums- og bærekraftskompetanse. Det tredje punktet er at TenkiKuben kan invitere til frokostmøter, være innledere på ulike arenaer og delta i strategiprosesser ute blant bedriftene, sier prosjektleder Seglsten.

I tillegg legges det opp til samarbeid med andre tenketanker.

– Vi skal samarbeide med den nyoppstartede tenketanken i Molde kommune, og vi skal inn i ett av møtene i Tenketank for toppledere, som NCE iKuben står bak. De unge var med der også i fjor, og det skapte bra temperatur og debatt. For de etablerte bedriftene er det viktig å holde tritt hvis de skal tiltrekke seg de unge. De må kommunisere på en annen måte for å tilrettelegge og tiltrekke seg arbeidskraft i dag, mener Seglsten.

 

(I skrivende stund har ikke TenkiKuben hatt møter etter korona-lockdown. Problemstillingene rundt koronaviruset er derfor ikke berørt i denne artikkelen).