Oppsummering av Arendalsuka 2019
Dette fikk vi ut av en uke fylt med 1258 arrangementer, fordelt på 115 steder, med drøyt 1200 aktører.
Publisert 21. august 2019
Oppdatert 4. juni 2021: Ny daglig leder i NCE iKuben er Konrad Lillevevang
1. Oppløftende fokus på klima og miljø
– Først så synes jeg det var oppløftende å se hvor stor plass klima og miljø hadde under årets Arendalsuke. Det tyder på at vår tids viktigste sak står høyt på dagsorden. Så vil jeg trekke frem et foredrag med Jørgen Randers. Han har vært min helt så lenge jeg har jobbet med bærekraft og er fremdeles en av de viktigste stemmene vi har på tematikken. Han er ganske pessimistisk med tanke på verdens utvikling, men gir oss likevel løsningene. Han er kunnskapsrik og en fantastisk retoriker.
Til sist vil jeg også trekke frem vårt eget frokostmøte, som iKuben arrangerte sammen med Create View. Her diskuterte vi hvilken rolle teknologi kan spille i oppdrettsnæringen.
- Karen Landmark, Forskningsleder og EU rådgiver
2. Norge taper eksportandeler, innovasjon kan snu utviklingen
Årets arrangement dreide seg i stor grad om bærekraftig utvikling og vekst, ikke minst var det mye fokus på hvilke grep som bør tas for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig fremover. Norge taper eksportandeler, og vi er helt avhengig av å styrke omstillings- og innovasjonsevnen til våre bedrifter dersom vi skal snu trenden. Det var både bekreftende og inspirerende for arbeidet som gjøres i klyngen at samarbeid på tvers av bransjer og industrier blir trukket frem som en nøkkelfaktor for å oppnå dette.
Det var også lærerikt å høre fra Telenor om det digitale trusselbildet vi står overfor og hvordan bedrifter best kan ruste seg for å møte disse. Det gjøres mye bra arbeid innenfor cybersikkerhet her til lands, og det er godt å se hvordan det samarbeides på tvers av sektorer for å spisse kompetansen innenfor dette fagfeltet.
- Christian Strømmen, økonomiansvarlig
3. Økt proteksjonisme i en tid med globale utfordringer
Av enkeltarrangement vil jeg trekke frem Cicero Senter for Klimaforskning sitt overblikk over hvordan norske myndigheter har håndtert balansen mellom olje og klimapolitikk, og endringene politisk over tid. GIEK hadde fokus på at vi taper eksportandeler, og nødvendigheten av å satse på nye næringer i omstillingen som må komme. Ellers er det litt skremmende i en tid hvor vi har globale utfordringer å reflektere over hvordan proteksjonisme ser ut til å bre om seg, og hvor lett enkelte tar på internasjonale avtaler og regelverk.
- Arne Larsen, prosjektleder
4. NCE iKuben ligger langt framme når det kommer til praktisk bærekraftstenkning og -tiltak i næringslivet
– Motivet vårt for å delta på Arendalsuka er å se hvor nivået på debattene ligger hos andre aktører, særlig når det kommer til våre kjerneområder bærekraft, digitalisering og nye forretningsmodeller. Det var høyt nivå på flere av arrangementene, og jeg er glad for å se at bærekraft og klima blir diskutert i mye større grad enn tidligere. Dessverre er det fremdeles stort rom for økt satsing og mindre prat når det kommer til praktiske grep fra norsk næringsliv og politikere.
Under frokostseminaret Grønn Vekst i Blått Hav som vi arrangerte, kom det fram mange gode, konkrete innspill om hvordan teknologi og biologi må samarbeide tett og på tvers av fag for at vi skal nå bærekraftig matproduksjon i havet. Paneldiskusjonen mellom Create View, Nofima, Kvarøy Fiskeoppdrett og oss fra iKuben pekte på hvordan forskning og næringsliv må samarbeide tett for å løse mange av utfordringene havbruket står overfor. Vi har ikke mye tid, klimaendringer med økning i sjøtemperaturen vil ha store konsekvenser for næringen.
- Hilde Aspås, daglig leder
5. Norge er gode på bredde, men mangler spisser innen digitalisering
Det store fokuset på digitalisering og bærekraft under Arendalsuka viser at vi er langt fremme når det gjelder hva som er på agendaen i Norge nå. Det var en rekke spennende foredrag som diskuterte både nasjonale og internasjonale problemstillinger når det gjelder digitalisering.
Norge ligger langt fremme når det gjelder bredde, men mangler spisser. Hvordan skal vi få frem spissene? USA og Kina leder an, mens Europa faller bak. Vi har domenekunnskap innenfor en rekke områder, men vi har ikke tilgang på nok data til utnytte dette til bruk i for eksempel kunstig intelligens. Innen en rekke områder sitter man på store datamengder, men lovverket hindrer oppstartsbedrifter å ta dem i bruk.
- Sjur Vindal, forretningsutvikler