Lagbilde: Et utvalg av eierne i NCE iKuben fra første eiersamling i 2019.

Tallene er klare: deltagervirksomhetene er fornøyde, gjennomfører innovasjonsprosjekter og har høy produktivitet. Høyere enn sammenlignbare bedrifter utenfor klyngen, viser en ny rapport.

Publisert 27. februar 2019

53 virksomheter som spenner fra næringsliv til akademia og offentlige aktører, eier NCE iKuben. Tre ganger i året holdes eiermøte, hvor eierne reflekterer over oppnådde mål og diskuterer kursen fremover.

For å få et tydeligere bilde av hvilke resultater og effekt klyngearbeidet har hatt for deltagervirksomhetene i 2018, hyret klyngen inn Menon Economics.

Hilde Aspås, daglig leder i NCE iKuben sammen med Anders Merckoll Helseth, seniorøkonom i Menon Economics.

Høy produktivitet og økt økonomisk prestasjon

Hvordan vurderer Menon Economics klyngearbeidet?

– Medlemmene er tydelig fornøyde, men det er jo resultatene som er det viktigste. Og resultatene er veldig gode. Bedriftene har sterkt fokus på innovasjon og gjennomfører mange innovasjonsprosjekter. Nytenkningsevnen her er høy sammenlignet med mange andre sammenlignbare virksomheter, sier Anders Merckoll Helseth, seniorøkonom i Menon Economics.

Hovedkonklusjonene var at produktivitetsnivået hos deltagervirksomhetene er høyt, noe høyere enn produktiviteten i lignende virksomheter utenfor klyngen.

Mål og resultater for 2018

For å måle resultat opp mot mål foretok Menon en spørreundersøkelse blant alle deltagervirksomhetene i 2018. I tillegg så de på økonomisk prestasjon blant klyngedeltagerne og sammenlignet dette med sammenlignbare bedrifter i norsk næringsliv ellers, og så på opplevd nytte og timebruk blant deltagerne.

– For å måle økonomisk prestasjon i en bedrift finnes det flere metodikker, med en lang rekke variabler. Alle målemetodikkene har svakheter og styrker. Avhengig av hvilket perspektiv man ser ting fra, kan alt fra sysselsetting og lønnskostnader til omsetning, overskudd og utbytte være de mest relevante variablene. Vi vurderer at NCE iKubens hovedformål er å bidra til å skape innovative virksomheter med høy produktivitet. Vi valgte derfor å se på den mest brukte produktivitetsmåleenheten, verdiskaping per sysselsatt. Vi ser at produktiviteten hos deltagerbedriftene er høy, høyere enn med andre sammenlignbare norske bedrifter, sier Helseth, seniorøkonom i Menon Economics.

Rapporten så nærmere på effekt og måloppnåelse innen følgende områder:

Forskning og utdanning
Nasjonal innovasjonslab
Nye forretningsmodeller, klyngeutvikling og attraktivitet

Forskning og utdanning

På dette området har klyngen oppnådd 5 av 6 resultatmål i løpet av 2018.

23 FoUI-prosjekter etablert, målet var 10
20 klyngebedrifter bruker maskinlæring i sin forretningsmodell, målet var 5
8 nye internasjonale FoU-samarbeidspartnere, målet var 1
2 Nærings-ph.d. i gang, målet var 1
1 Horizon 2020-prosjekt i gang, målet var 1
Ingen studentbedrifter etablert: målet var 5

– Forskning, utvikling og innovasjonsprosjektene fikk virkelig fart i 2018, sier Hilde Aspås, og fortsetter: – At vi mer enn doblet målet vårt på dette punktet viser at klyngedeltagerne våre er ambisiøse, utforskende og at de satser. Koblingen mellom næringsliv og akademia er viktig, og at vi har fått både nærings-ph.d. og tilslag på et Horizon 2020-prosjekt fra EU sier noe om det høye nivået.

Nasjonal innovasjonslab

ProtoMore Innovasjonslab blir brukt av bedrifter og miljøer i hele Norge, og ambisjonene om bruk av laben er store. Resultatene viser at halvparten av målene for nasjonal innovasjonslab er nådd.

16 klyngevirksomheter har implementert ProtoMore-metoden, målet var 5
2 norske klynger/innovasjonsmiljøer har etablert innovasjonslab med ProtoMore-metoden, målet var 2
12 klyngebedrifter bruker innovasjonslaben, målet var 25
55 eksterne bedrifter har investert i workshops, målet var 80

– Det er flott at så mange har implementert ProtoMore-metoden, og at to andre miljøer, blant andre vår samarbeidspartner Smart Innovation Norway, har etablert lignende laber. Nå ser vi på hvilke tiltak vi skal gjøre for at innovasjonslaben skal videreutvikles, sier Aspås.

Nye forretningsmodeller, klyngeutvikling og attraktivitet

Alle mål ble oppnådd på satsingen nye forretningsmodeller.

Som vi ser av figuren over hadde NCE iKuben et mål om å etablere 20 innovasjonsprosjekter i løpet av 2018. Figuren viser imidlertid at det totalt ble etablert 114 ulike prosjekter. Med andre ord var resultatoppnåelsen over 6 ganger så høy som målet. 50 prosent av innovasjonsprosjektene etablerte bedriftene alene, og om lag 9 prosent ble etablert sammen med andre klyngevirksomheter. De resterende 40 prosentene besto av prosjekter som ble igangsatt i samarbeid med virksomheter utenfor klyngen.

Klyngen hadde også et mål om å etablere 5 nye bedrifter innen utgangen av 2018. Med totalt 12 nyetableringer (spin-off) ble målet klart nådd. Spin-off defineres ofte som en prosess hvor et team i en etablert bedrift avdekker, fremmer, etablerer og leder en ny virksomhet. Det faktum at flere spin-off selskaper ble etablert i 2017/2018 indikerer høy innovasjonsaktivitet og vekstpotensiale.

Scorer høyt på prosjektledelse og kommunikasjon

Klyngeledelsen består av styret og fem fast ansatte. Hvordan opplever virksomhetene prosjektledelsen og kommunikasjonen av alle aktivitetene som skjer i NCE iKuben?

Rapporten viser at det er bred enighet om klyngeledelsens strategiske evner og fellesskapsbygging, og klyngeledelsen scorer høyt på faglig innsikt og effektiv kommunikasjon.

– Vi ansatte er stolte og glade over denne tilbakemeldingen fra eierne våre. Vi legger mye innsats i at de skal lykkes. Å jobbe med en så fremoverlent og positiv gjeng er motiverende for oss prosjektledere, så all ære til deltagervirksomhetene våre, sier Hilde Aspås, daglig leder i NCE iKuben.